Squishy

Jeg har akkurat gjort meg ferdig med de daglidagse rutinene, guttene er bada, kledd på, de har spist og pusset tenner. Vi har fulgt Nathaniel til skolebussen og Nicholas har akkurat begynt på formiddags luren. Benjamin har ikke helt bestemt seg for dagens agenda og hopper rundt, jeg griper sjansen og tenker at jeg skal få betalt de siste regningene for April. Akkurat da bestemmer Benjamin seg for at han vil også spille på datan. Han klatrer opp på stolen, så opp på ryggen min, blir sittende halveis på pulten hengende over meg mens jeg prøver å forte meg for å bli ferdig.
Benjamin, som enda ikke har sittet stille mer enn et halvt minutt i sitt liv, dytter, prater og leker med det han kan. Plutselig får han et godt tak i fettet på over (under) armen min. Ja det har begynt å henge, han griper tak og sier "squishy, det er squishy. Mamma det er nesten som en squishy ball." Så synger han en liten sang om squishy baller, inntil han med full vilje griper tak i den andre armen. "Ja den er squishy den også!" "Mamma du har squishy baller på armen" Squishy Squishy squishy"

Betalte regninger eller ikke, jeg er ferdig og han får overta datan.......

En annen fin uttalelse Benjamin har lagt seg til får vi i reprise for hver morgen og kveld. Etter 3.5 års med stillhet har han bestemt seg for at det er ikke bare Nathaniel som kan be kveldsbønn. Nå kan han også gjør det og han synes jo kortere bønnen er jo bedre er det. Men beste av alt er hans standard avslutning : ".....i himælske fadærns navn.... amen...." (Det er bra Gud vet vi er fra Torp, ellers så hadde han vel ikke skjønt bæret!

The Jaguars

The Jaguars, (Or is it the pumpkin patch)

Som ekte norske er det en selvfølge å begynne på fotball. Nathaniel har synes det hele har vært ganske greit. Han har gleda seg til treninger, men liker helst å tulle med de på laget, han hopper ikke akkurat med glede når treneren beordrer to runder runt fotball banen til oppvarming. De har virkelig fått de styggeste uniformene, men dette stopper ikke lagånden. (Det hele med å spille på lag er også en ny erfaring, jeg har forklart mange ganger at det er fint at de andre er så flinke fordi de er på laget hans.) Guttene fikk selv bestemme hva de skulle hete og intet mindre enn "The Jaguars" ble bestemt.

Nathaniel har vært litt sjenert og trenerene er bare foreldre, og har tydeligvis ingen grad i barnepsykologi, jeg vil påstå at de ikke engang har så mye å gjør med sine egne unger, men veldig glad i å vinne er de. :)
Så nathaniel har hovedsaklig bare løpt etter alle andre og ikke vært helt klar for å faktisk sparke ballen.

Første kamp ble spilt forrige Lørdag. Vår lille jaguar var veldig spent, og hadde litt prestasjons angst. Men når han først kom ut på banen ble han rene Beckham selv, han løp og sparket. Dribla og prøvde å score. Frem og tilbake, prestasjonsangsten ble lagt i grus og han har virkelig lagt sin elsk på fotball. Vi har hatt nedtelling hele uka, til neste kamp, ( den er i morgen.)