Jeg prøver å laste opp småfilmer, som vi har tatt med kamera, men det tar nesten en time og laste opp en liten småfilm, så det er ganske frustrerende.

Jeg skal også legge ut flere bilder av julaften, men har ikke hatt tid til å lage noen flere sider enda.....

Vi var alle snille barn i år!!!

Tro det eller ei men nissen kom i år også, spesiellt Nisse mor mot Lise (the author of this blog is Lise Gundersen) Det kommer flere bilder men det har vært komplikasjoner ved immobilitet mellom og dataen... så vi begge trenger sengeleie.

Let it SNOW let it SNOW let it SNOW!!!

Lise og Nathaniel var ute og lagde en snø hule, de var nesten ferdig da benjamin ville hjelpe også, han lagde fine store hull for vinduer, han syntes han var kjempe flink, etterpå kom de alle inn for å drikke varm kakao.

Det her er to forskjellig bilder, men jeg har ikke gjort noen av Nicholas når han var baby, så når jeg printer ut disse blir denne av Nicholas, side nr. 1.

Pumpkins bildet er tatt nå i Oktober. Det ble ikke så mye tid til å carve pumpkins i år, men guttene fikk prøve litt iallefall. Som regel synes de ikke det er noe moro å ta ut alt inne i pumpkins og skjære. Det er mest gøy å velge ut sin egen pumpkin og tegne hva Alan skal skjære....

Halloween.......

Det her er bilder fra Halloween, når guttene skulle gå Trick or Treat for første gang på ordentlig..... De skjønte ikke helt hva som var så spesielt med det og hvorfor Alan gledet seg helt vilt. Men når det begynte å mørkne og gatene var pakka fullt med uendelig mange barn som var kledd ut, så begynte de å ane hva som skjedde.

Nathaniel bestemte seg på sekundet at han skulle være spiderman.

Benjamin ville gjerne være svart spiderman. (Den slemme spiderman) men det var vanskelig å finne kostyme. Til slutt etter å ha søkt i alle butikkene i Idaho Falls og Pocatello fant til slutt Lise en i Pocatello. Hun brukte kanskje en time på å finne masken, som ikke lå sammens med kostymene, og fant til slutt begge deler. Hun hadde t.o.m en dame som stod rett ved siden av henne og ventet på om hun skulle kjøpe den eller ikke....(Hun ville ha den hvis ikke vi tok den..) men Lise kjøpte den og kjørte hele veien opp til oss. Det endte med at Benjamin backet ut og ville ikke bruke den allikevel....men han tok på seg et skjold og et sverd, og farvet håret grønt. Da var han en "knight". Noe bildet kunne vi glemme av benjamin, men han var ille fin han også.

Vi tenkte først at ikke Nicholas ville være med, men der tok vi veldig feil. En kan jo ikke tro at han er for liten. Han tok på seg en kappe, hadde sverd og farvet håret blått. En egen liten pose til å ha godteri i hadde de også.

De vandret rundt kvartalet i en times tid og lekte, og etterpå var det moro å se på alle barna som kom på døren våres kledd opp i alle slags kostymer....

Ok, her er de nye sidene. Bestefar sa at det ikke var noe nytt, så nå legger jeg opp disse to. :) :)

Det er bilder fra den dagen vi flyttet inn i huset. Vi kunne ikke komme inn fort nok. Det var så gøy å pakke ut koffertene i et nytt hus. Det t.o.m luktet nytt, helt sikkert noe annet enn "renovasjonsprosjektet" på Torp. De neste par sidene jeg skal gjøre kommer til å være fra Halloween og pynte Juletre. Så får dere se noen oppdaterte bilder av guttene og ikke bare gamle bilder. Problemet er bare det at jeg ligger 18 måneder etter med scrapbooking, så jeg har endel å ta igjen....

Benjamin 3 år.

Dette er bilder av Benjamins 3 års dag. Bedre sent enn aldri. :) Kanskje jeg klarer å komme til 4 års dagen hans i løpet av året også.

Flere bilder,

Det ene bildet er av Nathaniel på Kindergarten graduation. Gjett om vi var stolte :) De hadde opptreden med mange fine sanger. Etterpå så måtte de gå over scenen, og ta rektoren i hånda, så fikk de diploma sitt. Når alle hadde fått diploma så byttet de lue "tassle" over på andre siden. Vi gikk ut å "feiret" etterpå, selvfølgelig så valgte de McDonalds. Men det var greit, for det var hans valg.

Det andre bildet er av Mathias og Benjamin, sommeren 2006. Vi hadde vært ute i hagen og leka og jeg hadde glemt nøklene i bilen, dvs jeg hadde en dårlig vane med å la nøklene være i bilen. Mathias og Benjamin leka inni bilen og oppdaget selvfølgelig det. Så plutselig starter bilen og hopper forover. Rett foran bilen så stod den blå toyotaen, som rullet forover og inn i piknik bordet. Sara stod foran piknik bordet, men heldigvis fikk Christine tak i henne før det skjedde en alvorlig ulykke. Bilen stoppet selvfølgelig,
med engang. Når vi fikk roet oss etter sjokket, måtte jeg bare ta bilde. Benjamin og Mathias første biltur.

Nicholas

Første skoledag for nathaniel....

Jeg er ikke spesielt kreativ, men poenget er ikke akkurat å være så velig artistisk, men heller ett fotoalbum som guttene kan få når de er voksne....

Nå kan jeg iallefall printe ut3 av samme siden, istedenfor å klippe og lime 3 forskjellig sider, men de samme bildene....

Flere Digital Scrapbooking sider.....

Digital Scrapbook

1st day of school!

It is a feeling of complete and total terror, I am panicking, frantically trying to take my mind of the imminent dangers. The bullying, the teasing, the utter shock of the outside world. What will happen to my sweet little baby. No this is not an action of an extremist group, there has not been a hurricane or tidal wave warning. There will be no volcano eruption near by, it is 1st day of school, and my baby started 1st grade.

I call him my baby today, but really he has been the big guy, the strong boy, the popular and always happy kid. I can't think about that today, my mind is hazy when picturing his strong character strengths, how he doesn't shy away from adults, but is outgoing, happy and curious. How he can make friends out of total strangers within minutes. No, today he is my little baby, the one that is nervous in new situations, the one that hides when he is sad, or will pretend everything is OK when he isn't feeling good.

The issue, really, is that I have lost control. I no longer can tell him how to behave, when I see him in an argument, I can no longer blow on his knee if he falls down and hits himself. I can no longer take him on my lap and give him a big hug if I feel like it. Or at least these are not options between 8 and 3, when he is at school. According to the United States government he is now old enough to be away from Mom for 7 hours every day. (No matter that some kids have been away from home since they were a few weeks old, or that kids in other countries start full time school at 3) It has begun, he will not stop school now until he is done with High school, and at that point I know I will be begging him to continue for at least another 4-6 years.

So i guess i better suck it up, and hope that something of what I have tried to teach him in the last few years have stuck. That he will be able to grow, learn and become a well educated good person in this world. I have done my best, no matter how many hours he will spend with a psychologist to try to undo my damage. A whole new Era has begun, he has entered into the big world, all on his own today. No matter how many people try to reassure me that he will be fine, I love him and I miss him today when he is gone.

Squishy

Jeg har akkurat gjort meg ferdig med de daglidagse rutinene, guttene er bada, kledd på, de har spist og pusset tenner. Vi har fulgt Nathaniel til skolebussen og Nicholas har akkurat begynt på formiddags luren. Benjamin har ikke helt bestemt seg for dagens agenda og hopper rundt, jeg griper sjansen og tenker at jeg skal få betalt de siste regningene for April. Akkurat da bestemmer Benjamin seg for at han vil også spille på datan. Han klatrer opp på stolen, så opp på ryggen min, blir sittende halveis på pulten hengende over meg mens jeg prøver å forte meg for å bli ferdig.
Benjamin, som enda ikke har sittet stille mer enn et halvt minutt i sitt liv, dytter, prater og leker med det han kan. Plutselig får han et godt tak i fettet på over (under) armen min. Ja det har begynt å henge, han griper tak og sier "squishy, det er squishy. Mamma det er nesten som en squishy ball." Så synger han en liten sang om squishy baller, inntil han med full vilje griper tak i den andre armen. "Ja den er squishy den også!" "Mamma du har squishy baller på armen" Squishy Squishy squishy"

Betalte regninger eller ikke, jeg er ferdig og han får overta datan.......

En annen fin uttalelse Benjamin har lagt seg til får vi i reprise for hver morgen og kveld. Etter 3.5 års med stillhet har han bestemt seg for at det er ikke bare Nathaniel som kan be kveldsbønn. Nå kan han også gjør det og han synes jo kortere bønnen er jo bedre er det. Men beste av alt er hans standard avslutning : ".....i himælske fadærns navn.... amen...." (Det er bra Gud vet vi er fra Torp, ellers så hadde han vel ikke skjønt bæret!

The Jaguars

The Jaguars, (Or is it the pumpkin patch)

Som ekte norske er det en selvfølge å begynne på fotball. Nathaniel har synes det hele har vært ganske greit. Han har gleda seg til treninger, men liker helst å tulle med de på laget, han hopper ikke akkurat med glede når treneren beordrer to runder runt fotball banen til oppvarming. De har virkelig fått de styggeste uniformene, men dette stopper ikke lagånden. (Det hele med å spille på lag er også en ny erfaring, jeg har forklart mange ganger at det er fint at de andre er så flinke fordi de er på laget hans.) Guttene fikk selv bestemme hva de skulle hete og intet mindre enn "The Jaguars" ble bestemt.

Nathaniel har vært litt sjenert og trenerene er bare foreldre, og har tydeligvis ingen grad i barnepsykologi, jeg vil påstå at de ikke engang har så mye å gjør med sine egne unger, men veldig glad i å vinne er de. :)
Så nathaniel har hovedsaklig bare løpt etter alle andre og ikke vært helt klar for å faktisk sparke ballen.

Første kamp ble spilt forrige Lørdag. Vår lille jaguar var veldig spent, og hadde litt prestasjons angst. Men når han først kom ut på banen ble han rene Beckham selv, han løp og sparket. Dribla og prøvde å score. Frem og tilbake, prestasjonsangsten ble lagt i grus og han har virkelig lagt sin elsk på fotball. Vi har hatt nedtelling hele uka, til neste kamp, ( den er i morgen.)

Fotogen?

Spørsmål: Hva skjer hvis du gir en 6 og 3 åring et kamera og lærer dem hvordan selvutløseren fungerer???

Svar: De blir ekstremt fotogene!

(Du må også forlate rommet og regne med at det ikke er spesielt spennende, så når du åpner opp kamera ca. 2 uker senere, får du deg en god latter.)

Viking

Naboene tror vi er gale, venner rister på hoder, familien har ødelagt hele imaget sitt. Her kommer vikingene, om sandkasser er tabu finnes det alltids blomsterbed å grave i. Vi er vikinger og tåler litt møkk.

Nydelige og skjønne babyer er bare for sveklinger, ekte vikinger ruller seg i andet. Tar helst et par smaksprøver for å sjekke kvaliteten, tror vi kom frem til at Torp sand smaker bedre. Men dette for duge for øyeblikket.

Benjamin har lagt sin elsk på de store blomsterbeddene som er fyllt med rent sand og leire. Er sandet for tørt er det bare å skru på vannet og vips forvandles kjedelig sand til et fin fint basseng, perfekt for biler som kræsjer og trenger et bad. Eller tog for den saks skyld. Hva ellers skal man gjøre når storebror er på skolen og vi kjeder vettet av oss, ja da er et bare å hoppe ut i blomsterbeddet da, og grav i vei. Mamma har desverre ingen bøtter eller spader enda, men vanlige husholdings skjer klarer jobben uten noe problem.

Baby viking har ikke helt skjønt at bassenget kun er for lekene, og stikker like godt begge bena opp i. Leirebad skal være fint for huden har vi hørt. (T.om. bygnngsarbeiderne på andre siden av veien rister på hodet.)